Hva ser du?

Det er viktig for meg å presisere at jeg i dette innlegget ikke mener situasjoner/opplevelser, som gir oss sjokk/traumer.

                      ----------------------------------------------------

Dette bildet er laget av Ingebjørg Sjåland. Hun lager så mange fine illustrasjoner, som gir meg gode følelser. Dette bildet gjør meg glad, og takknemlig. En fin påminnelse, på alt det fine jeg har i livet mitt. Sjekk gjerne ut Lykketegning.no, du også.

Jeg er så heldig som har en kjæreste, gjennom snart 33 år , som har en unik evne til å se det positive i alle mennesker, og situasjoner - først 

 I starten syns jeg dette var en sjarmerende egenskap, noe jeg beundret.  Etterhvert kunne denne egenskapen være skikkelig irriterende, få frem det verste i meg. Hvordan i alle dager kunne han se det positive, når det det var SÅ negativ!? Det kan bli krangler av sånt.......

Hvilke følelser plantet han i sin egen kropp, ved å se det positive først? 

Hvilke følelser plantet jeg i min, ved å se det negative?

 Og gjennom det, hva sendte han ut til mennesker rundt seg?

 Og hva sendte jeg ut til mennesker rundt meg?

 Hvilke perspektiver så han? 

Hvilke perspektiver så jeg? 

Hva så han, som jeg ikke evnet å se?

Hvem og hva handlet denne irritasjonen egentlig om? Trommevirvel......meg.  

Plutselig så jeg at irritasjonen handlet om en evne, som jeg selv ønsket meg. 

Han kunne ikke svare på hvorfor han hadde denne reaksjon. Det var bare sånn det var. Jeg tror han begynte å øve, som liten gutt.

For over 20 år siden startet jeg å øve. Dette måtte jo være en "muskel" det gikk an å øve på? Han kan jo ikke være født sånn?

På solskinnsdager, når livet leker, da går dette nesten av seg selv. Men hvordan er det når livet butter, og det er grått og trist? Kan jeg da påvirke dette selv? 

For hver gang en negativ reaksjon kom, sa jeg STOPP! Tok et skritt tilbake. Hva er det positive ved situasjonen/mennesket eller hva mer var dette mennesket? 

Jeg så mer, fikk nye perspektiver, og ble mer raus.. Jeg erfarte at når jeg hadde ramset opp alt det positive, ble jammen ikke det negative så hakkanes gæli. Det kan bli gode, berikende og konstruktive diskusjoner av sånt....

Plutselig så jeg også flere fine sider ved meg selv, som med litt sterkere styrke i brilleglasset. Jeg ble liksom en versjon av meg selv, som jeg likte bedre. Mer raus, også med meg selv.

Det er jo nok å ta av hihi - noen eks:

Flyet er innstilt. Hva er positivt ved det?

Det er full storm, og regner på tvers. Hva er positivt ved det?

Du kjører i grøfta, får bælsvær bulk. Hva er positivt ved det?

Støynivået er skyhøyt i det åpne kontorlokalet. Hva er positivt ved det?

Du/noen rundt deg er rammet av sykdom. Hva mer enn sykdommen er du/de rundt deg?

Du har stort fokus på skyggesidene dine (ja, det er bare å akseptere de. Vi har alle våre:)) Hva mer enn skyggesidene er du?

Du har hengt deg opp i en skyggeside, til en annen? Hva mer enn denne skyggesiden er dette mennesket? PS: Hadde du likt at noen fokuserte kun på en skyggeside hos deg?

Det er slitsom med barn i trassalder? Hva mer enn trassig er de?

Du er sliten og lei av krangel med en hormonbombe av en tenåring. Hva mer er denne tenåringen?

Du liker å vinne diskusjoner. Nå vant du ikke. Hva er positivt i det?

Noen ganger føler jeg meg som en verdensmester i dette, da har jeg lett for å sette på autopiloten, det går en stund.....så oppdager jeg at "muskelen" har blitt litt slækk.  Det er som ved fysisk trening. Det er ferskvare, det er en fordel å trene, og ha tålmodighet.

På min personlige reise til Coach utdanning, så jeg plutselig hvorfor det var så viktig for meg å se hele mennesket, også som leder. Jeg er leder i en salgsorganisasjon, hvor det naturlig nok er høyt fokus på prestasjon. Da er det lett å kun fokusere på prestasjons delen av et menneske. 

Men hva mer er vi? 

Hvem er vi når vi ikke presterer? 

Hva er det jeg ikke ser?

Min erfaring er at når noen underpresterer, handler det sjeldent om jobben. Det rusker litt i en annen del av livet. Den delen som ikke er jobb, men som påvirker den, fordi vi er hele mennesker. Vi har mange ulike roller og oppgaver i livet, som i sum utgjør det totale livet. Min erfaring er at når jeg evner å se, og de gir meg mulighet til å lytte og forstå, kan vi sammen finne løsninger. Løsninger til felles beste. Kanskje det trengs tilrettelagt arbeidstid, i en periode? Kanskje trengs det avlastning? Jeg får en mulighet til større raushet, i prestasjonsledelsen. I noen situasjoner oppleves det da kanskje mer befriende å være på jobb? Kanskje unngår vi en sykemelding? Til alles beste. Min erfaring er at da prestere det også bedre.

Men min viktighet av å se hele mennesket, handler også om meg. Det er fordi jeg selv ønsker å bli sett for mer enn hva jeg presterer. Et ønske om også å bli sett, for hvem jeg er. Da presterer jeg også bedre. Jeg er heldig som har en leder, som gjør akkurat det. Til det beste for oss alle :)

Neste gang du irriterer deg over noe, eller noen. Ta et skritt tilbake. Hva handler denne irritasjonen om i deg?

Hva er det du ikke ser, akkurat nå?

Du er mye mer enn det du tror du er, alltid <3

Alt, og alle rundt deg er mer enn du tror du ser, alltid <3

Lag deg en fortsatt fin dag <3